Det Norske Akademis Ordbok

samsnakke

samsnakke 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd sam-; annet ledd snakke
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig
 snakke sammen
; rådslå
SITATER
  • hun [pleide] ellers altid … at samsnakke med ham baade i det vide og brede, naar det gjaldt noget, der skulde ordnes for gutten
     (Jonas Lie Rutland 229 1880)
  • der var jo saa meget, som ikke kunde sættes skriftlig i karakterbogen, men som skole og hjem kunde samsnakke om
     (Amalie Pettersen Pettersens 170 1911)
  • vi samsnakkede i en ro … som skulde vi være to pensjonerte venner
     (Amalie Pettersen Pettersens paa Persroas Pensjonat 5 1918)
  • de hadde samsnakket sig imellem
     (Hans E. Kinck Ungt folk 73 1924)
  • så kan de … samsnakke, om hva de selv er dyktigst til
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
2 
i passiv, sjelden
 komme til enighet ved å snakke sammen
SITAT
  • ambisiøse mennesker snakker gjerne om jobb, også i badstuen, og blir dermed samsnakket i viktige saker
     (Aftenposten 12.03.2017/2)