Det Norske Akademis Ordbok

sammentreff

sammentreff 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
det å treffe sammen, (tilfeldig) møtes
; tilfeldig møte
SITATER
  • vort sammentræf i Konstantinopel
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 81 1873)
  • fra mange andre sammentræf var de kjendinger
     (Per Mork Høstbrand 168 1918)
  • vi [fikk] den første hilsen fra mennesker siden sammentræffet med Peary
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 110 1903)
2 
det at noe inntreffer samtidig
; det (tilfeldigvis) å passe, høre sammen
SITATER
  • et mærkværdig heldigt sammentræf af omstændigheder
     (Arne Garborg Trætte Mænd 270 1891)
  • en rekke lykkelige sammentreff hadde gjort dette mulig
     (Bjørg Vik Poplene på St. Hanshaugen 42 1992)
  • det hører … til rockehistoriens store symbolske sammentreff at Elvis gikk heden samme år som punken ble født
     (Kjetil Rolness Elvis Presley 178 1998)