Det Norske Akademis Ordbok

sammensurium

sammensurium 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; sammensuriet, sammensurier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
sammensuriet
ubestemt form flertall
sammensurier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sam(ə)nsu:´rium]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Sammelsurium, latiniserende dannelse til nedertysk sammelsuur, grunnbetydning 'sur, dårlig blandingsrett av forskjellige matrester'
BETYDNING OG BRUK
forvirret, rotete blanding
; rot
SITATER
  • du [har] paa en nydelig maade faaet mit navn indblandet i alt det samsurium
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 110)
  • [han begynte] at snakke det største vrøvl og det latterligste sammensurium
     (H. Meltzer Politinotitser (1874) 76)
  • hennes drakt var et broket sammensurium av civilisasjon og barbari
     (Øvre Richter Frich Gullåren (1936) 82)
  • det [blir] sammensurium
     (Sigurd Hoel Syndere i sommersol 83 1927)
  • utsagnet ble etter hvert tømt for mening og totalt uforståelig, et sammensurium av ubegripelige lyder
     (Atle Næss Innersvinger LBK 2002)