Det Norske Akademis Ordbok

sammenlegge

sammenlegge 
verb
BETYDNING OG BRUK
1 
mest i adjektivisk perfektum partisipp og som verbalsubstantiv
 legge, folde, brette sammen
SITATER
  • en sammenlagt barnekappe
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 180)
  • ansigtet [er] saa fromt sammenlagt i folder
     (Jonas Lie Faste Forland 218 1899)
  • et blaat nøste, der var nøstet paa et sammenlagt brev
     (Rudolf Muus I Tigerstaden 564 1900)
2 
mest i adjektivisk perfektum partisipp og som verbalsubstantiv
 telle sammen
; ordne sammen til sum eller helhet
SITATER
  • alle sammenlægninger af at 2 + 2 er 4
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 221 1897)
  • sammenlagte rækker år
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 72)
  • alt dette sammenlagt
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 126)
     | til sammen, under ett
  • jo flere damer man mottar støtte av, desto større blir den sammenlagte sum i årets løp
     (Jens Bjørneboe Vinter i Bellapalma 186 1958)
2.1 
idrett, i adverbialt perfektum partisipp
 
sammenlagt
 når poengene for alle øvelser eller distanser blir regnet sammen
EKSEMPEL
  • vinne sammenlagt
SITAT
  • Norge kom meget pent fra [europamesterskapet på skøyter] med tre distanseseire og 3. og 4. mann sammenlagt
     (Aftenposten 1964/31/1/5–6)