Det Norske Akademis Ordbok

sammenklemme

sammenklemme 
verb
BETYDNING OG BRUK
mest i adjektivisk perfektum partisipp og som verbalsubstantiv
 klemme sammen
EKSEMPEL
  • sitte sammenklemt
SITATER
  • den første pligt, man skyldte den dødes lig, var at lukke dets øine og sammenklemme dets næsebor
     (Rudolf Keyser Efterladte Skrifter II,2 127)
  • sammenklemte arme
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 143 1879)
  • om den fast sammenklemte mund laa et træk af bitter modløshed
     (Amalie Skram Samlede Værker II 454)
  • her [i kirken] stod de for flere hundre år siden på hardstampet jordgulv, kroppsluktende og sammenklemte
     (Anne B. Ragde Berlinerpoplene 186 2004)
  • [fattern] skriker noe ubegripelig inn i en ropert, og stemma er sammenklemt slik den er når han er potte tett av forkjølelse
     (Wenche-Britt Hagabakken Kjære Jonny Henriksen LBK 2008)