samlingsregjering
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd samling
BETYDNING OG BRUK
1
regjering som samler den politiske variasjonsbredden i
et land, især brukt i spesielle, kritiske situasjoner (f.eks. i Norge
like etter annen verdenskrig)
SITATER
-
etter krigen fikk [kommunistene] plass i den første regjeringa, samlingsregjeringa
-
Einar Gerhardsen hadde kunnet forberede dannelsen av sin samlingsregjering i Fellesprogrammets fordragelige atmosfære
2
SITAT
-
den nye ikke-sosialistiske samlingsregjeringen som blir utnevnt i statsråd i morgen(Bergens Tidende 26.08.1963/1)