samarbeider
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av samarbeide med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som samarbeider med en annen
SITAT
-
de to fordums samarbeidere [dvs. Paul Botten-Hansen og Aasmund O. Vinje] i Andhrimner