sake verb BØYNINGsaket, saket, saking preteritum saket perfektum partisipp saket verbalsubstantiv saking UTTALE[sa:`kə] ETYMOLOGI av norrønt saka 'anklage, beskylde, skade' BETYDNING OG BRUK arkaiserende, om forhold i norrøn tid saksøke ; anklage SITAT [Erling Vidkunssøn] hadde været saket for landraad og drotsvik (Sigrid Undset Husfrue 418 1921)
