saiga
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; saigaen, saigaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
saigaen
ubestemt form flertall
saigaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sai´ga]
ETYMOLOGI
fra russisk
BETYDNING OG BRUK
zoologi
eurasiatisk klovdyr i oksefamilien med sandfarget pels,
snabellignende nese og horn med ringer
| vitenskapelig navn Saiga tatarica