safran
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; safranen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
safranen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[safra:´n]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk safferan, fransk safran, fra arabisk
BETYDNING OG BRUK
krydder eller fargestoff fremstilt av arrene på safrankrokus
| jf. saflor
EKSEMPEL
-
lussekatter bakt med safran