saffian
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; saffianet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
saffianet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[safia:´n]
ETYMOLOGI
via tysk Saffian, fra polsk safjan, fra tyrkisk sahtiyan, av persisk opprinnelse; jf. dansk safian, svensk saffian
BETYDNING OG BRUK
(fint, bløtt) rødgarvet lær av geiteskinn
; marokeng (især i billigere
kvaliteter)
SITAT
-
saffian har navn efter byen Saffi i Marokko, og tilberedtes der av gjeteskinn(A-magasinet 25.06.1932/11 Max Kirste)