sabra
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sabraen, sabraer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sabraen
ubestemt form flertall
sabraer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sa:´bra]
ETYMOLOGI
fra moderne hebraisk, grunnbetydning 'frukt av fikenkaktus'
BETYDNING OG BRUK
jødisk person som er født og oppvokst i Israel
SITATER
-
Rami bor sammen med en sabra, en israelsk gutt som er født i landet(VG 04.12.1959/3)
-
han er den første israelske statsminister som er født i landet, det vil si han er en sabra(Aftenposten 25.06.1992/9)