sabiner
substantiv
BØYNINGen; sabineren, sabinere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sabineren
ubestemt form flertall
sabinere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sabi:´nər]
ETYMOLOGI
jf. tysk Sabiner, etter latin Sabinus (adjektiv);
betegnelse for italisk folk i oldtiden bosatt i Appenninene; jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person (mann) av et italisk folk i oldtiden bosatt i Appenninene
| jf. sabinerinne
SITATER
-
i nord og øst for latinerne, inne i Apenninenes daler og høisletter, bodde umbrer og sabiner
-
mens han gjorde tjeneste i krigen med sabinerne, var hans gard blitt plyndret av fienden