sabeer
substantiv
BØYNINGen; sabeeren, sabeere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sabeeren
ubestemt form flertall
sabeere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sabe:´ər]
ETYMOLOGI
jf. tysk Sabäer, etter latin Sabaei (flertall),
fra gresk Sabaios, avledet av
stedsnavnet Saba; jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
innbygger av oldtidsriket Saba i Sør-Arabia