Det Norske Akademis Ordbok

sabbat

sabbat 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sabbaten, sabbater
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sabbaten
ubestemt form flertall
sabbater
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sa´b:at], [sa`b:at]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via latin sabbatum, sabbata, fra gresk sabbaton, sabbata, fra hebraisk, grunnbetydning 'hvile', avledet av et verb med grunnbetydning '(la) opphøre å arbeide; hvile'
BETYDNING OG BRUK
1 
religion, jødedom
 jødenes helligdag og hviledag (regnet fra fredag kveld til lørdag kveld)
SITATER
  • [dere, dvs. folket, skal] ikke gjøre nogen gjerning på sabbatens dag
     (Jer 17,22; 2011: sabbatsdagen)
  • i de dager så jeg [profeten, så] i Juda noen som tråkket vinpressene på sabbaten
     (Neh 13,15)
  • sabbaten blev til for mennesket, ikke mennesket for sabbaten. Derfor er Menneskesønnen herre også over sabbaten
     (Mark 2, 27–28)
  • [han] levde … som en god jøde, holdt sabbat, gikk i synagogen
     (Christian Borch Ramis vei LBK 2005)
2 
overført
 hviledag, helligdag (i alminnelighet)
SITATER