søye substantiv BØYNINGen; søyen, søyer genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall søyen ubestemt form flertall søyer UTTALE[søi`ə] ETYMOLOGI til syde BETYDNING OG BRUK dialektalt voldsomt vindstøt SITATER Johan Bojer Helga 100 1895 søierne soper forbi med brott og brak (Jens Hagerup Juvi 7 1928)
