sønnike
substantiv
BØYNINGen; sønniken, sønniker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sønniken
ubestemt form flertall
sønniker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sø´n:ikə]
ETYMOLOGI
fra nedertysk soneken, söneken, diminutiv til sone 'sønn'
BETYDNING OG BRUK
foreldet, spøkefullt
liten sønn, gutt
SITAT
-
han er dog ingen dreng længer, Deres sønnike?