Det Norske Akademis Ordbok

røyse

røyse 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLrøyset, røyset, røysing
preteritum
røyset
perfektum partisipp
røyset
verbalsubstantiv
røysing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[røi`sə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av røys
BETYDNING OG BRUK
1 
merke (grense) med, legge opp steinrøys
 | jf. grenserøys
2 
legge (noe) i røys
EKSEMPEL
  • jegerne røyset reinen for at jerven ikke skulle få tak i den
SITAT
  • overført
     
    [lastebåtene] røiser iland tusenvis av sekker med kunstgjødning
     (Morgenbladet 1934/93/12/5)
UTTRYKK
røyse ned
legge ned, begrave i steinrøys
  • [biskopen] forbød å røise slike [udøpte barn] ned i utmarken
     (Norsk kulturhistorie II 339 Sigrid Undset 1939)