Det Norske Akademis Ordbok

røsken

røsken 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; røskenen, røskener
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
røskenen
ubestemt form flertall
røskener
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rø´sk(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Röschen '(liten) rose', diminutiv av Rose 'rose'
BETYDNING OG BRUK
typografi
 lite ornament, opprinnelig i form av en rose, brukt i bokutsmykning
SITAT
  • av trykkeriets støpte røskener og ornament-tresnitt fant [Henrik Wergeland] fram et utvalg som han benyttet som vignetter i flere av sine diktsamlinger
     (Sonja Hagemann De tegnet for barna 70 1986)