Det Norske Akademis Ordbok

røske

Likt stavede oppslagsord
røske 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLrøsket, røsket, røsking
preteritum
røsket
perfektum partisipp
røsket
verbalsubstantiv
røsking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rø`skə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt ryskja 'lugge, rive, slite'; samme ord som ruske
BETYDNING OG BRUK
1 
rive
; slite
; rykke løs
SITATER
  • jeg kunde ha lyst til å røske litt i dem begge
     (Ernst Orvil Hvit uro 75 1937)
  • [han] røsket og rev i tommene
     (Johannes Thrap-Meyer Egoister 165 1927)
  • røske tørved
     (Jens Andreas Friis Tilfjelds i ferierne 30 1876)
  • [hun] røsket nesle til grisen
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter I 306)
  • han røsket av blomster
     (Sigrid Undset Korset 187 1922)
  • det er som å røske opp en dør inn til et mørkerom
     (Thure Erik Lund Leiegården 103 1994)
  • [hunden hadde] røsket opp tre av staudene ved oppgang A
     (Unni Lindell Mørkemannen LBK 2008)
  • barnets biologiske mor styrter til, røsker til seg barnet
     (Tina Åmodt Den andre moren 159 2023)
UTTRYKK
røske opp i
1 
rense opp i (noe)
  • en akkord eller et gitarriff som skaper nyanser og røsker opp i hjernecellene
     (VG 25.07.1985/34)
  • noen foretrekker sunn urtete med honning, og andre en … kopp chilite som røsker opp i halsen
     (Fædrelandsvennen 16.10.2012/60)
2 
overført
 forårsake radikale endringer i (noe)
  • røske opp i gamle forestillinger
  • i stedet for å røske opp i noe, ender [forfatteren] opp med å styrke det han kritiserer
     (Thure Erik Lund «Om de nye norske byene» og andre essays 12 2006)
2 
som forsterkende adverb
 
røskende
 ruskende
SITAT
  • en hellig søileboer vilde vel gaa fra forstanden, hvis han … fik sit … ophøiede … stade ombyttet med et ophold ombord paa et … rullende røskende viljeløst sjøpint skib
     (Bernhard Folkestad Blaa hjul 131 1923)
3 
dialektalt
 rive, rykke opp (hamp, lin når den er moden)
SITATER