rønne
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; rønnen / rønna, rønner 
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rønnen / rønna
ubestemt form flertall
rønner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rø`n:ə]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse, muligens beslektet med norrønt rann 'hus' eller dansk form rønne og
avledet av dansk dialekt røn 'steingrunn, steinmasse'
BETYDNING OG BRUK
nedsettende
gammelt, falleferdig bolighus
; ussel, dårlig bygning
SITATER
-
baggaden maa naturligvis raseres, – alle de gamle rønner væk
-
[i den romerske gaten lå] gamle paladser . . side om side med elendige rønner
-
Munch bor i en rønne på arbeidersiden [av byen]