Det Norske Akademis Ordbok

røkje

røkje 
verb
Informasjon
BØYNINGrøkjer, røkte, røkt, røking
presens
røkjer
preteritum
røkte
perfektum partisipp
røkt
verbalsubstantiv
røking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rø:`çə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt rǿkja 'bry seg om, akte, ense; stelle med'
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
røkje etter
dialektalt
 lete, søke etter
; etterspore
; sondere
  • skolemesteren var saa svær til å røkje efter, om de kjendte noget videre til underbuendes og huldrer
     (Hans Aanrud Jo-karerne i Skarvangen 173 1923)
     | jf. underboer
  • han hadde noget at røkje efter
     (Olaf Benneche Den dyre muld 29 1926)