Det Norske Akademis Ordbok

røfte

røfte 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; røftet, røfter
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
røftet
ubestemt form flertall
røfter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rø`ftə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt ripti 'duk, klede'; trolig beslektet med rive
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 stykke, stripe (som del av noe større) som behandles eller bearbeides på én gang, for seg selv
SITATER
  • i kvældingen slog gamlen 3–4 store spiger i hvert røfte [på et vindu]
     (Norsk Folkeblad II 101)
  • [mellom de to bergryggene er] et ryfte med flatmark
     (Hans Aanrud Jo-karerne i Skarvangen 6 1923)
  • [han la potetknollene ordentlig i jorden –] et røfte for rosenpoteterne, et for de gule og et for de hvite
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter I 297)
  • [han] bryter ned et røfte med granskog
     (P.Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe Samlede eventyr II 45)