Det Norske Akademis Ordbok

ræpe

ræpe 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; ræpa, ræper
genus
femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ræpa
ubestemt form flertall
ræper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[re:`pe]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
grunnbetydning 'ruke; gjørme'; jf. islandsk ræpa 'diaré' og svensk dialekt räpa 'ruke'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 skokk
SITAT
  • bilen [duvet] inn gjennom gården med en hel repa unger bak
     (Karin Sveen Hannas hus 80 1991)