Det Norske Akademis Ordbok

råke

Likt stavede oppslagsord
råke 
verb
BØYNINGråkte / råket, råkt / råket, råking
UTTALE[rå:`kə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk raken 'nå, ramme'; samme ord som rake
BETYDNING OG BRUK
komme (bort i, i berøring med)
SITATER
  • [han] ragede i klammeri både hist og her
  • [de voktet seg] for at rage i hinanden
     (Jonas Lie Gaa paa! 318 1882)
  • nu skulde han [altså] rage i proces for [handelens] skyld
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 77)
  • jf.
     
    med den friske, stadige søndenvind kunde vi hvert øieblik vente at rage løs [fra isflaket]
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 501 1903)
  • vi var raaket i kamp
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 315 1925)
  • hver gang vi to råker i slåsskamp
     (Hans Herbjørnsrud Vi vet så mye LBK 2001)
UTTRYKK
råke bort i
komme bort i
; komme over
  • være råket bort i et fransk magasin og snublet over det franske ord poudre som betyr krutt
     (Aftenposten 1938/111/9/2)
  • han omgikkes … med alle andre overbeviste antinazister han råket borti
     (Espen Haavardsholm Ikke søkt av sol LBK 1994)
råke opp/ut i
; havne i
; bli innblandet i
råke ut for
bli utsatt for
  • at rage ud for militære er at faa en bisværm over sig
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VIII 535)
  • jeg er nok raget ud for selveste billedmester Rubek
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 40 1899)
  • den 18-årige unggutten, som hyppig råker ut for krangler, sammenstøt og mer eller mindre blodige slagsmål
     (Espen Haavardsholm Mannen fra Jante LBK 1988)
råke ut på
havne, komme ut på
 | jf. komme
  • ud paa blankis raakede vi, naar det skulde være
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 228 1903)
råke sammen
støte sammen
; komme i trette eller slagsmål
  • det saa stadig ud til at [rivalene] skulde rage sammen
     (Jonas Lie Gaa paa! 44 1882)
  • planeter som råker sammen i det digre tomrom og suser videre i hver [sin] bane
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren LBK 1985)
råke uklar
 (grunnbetydning 'komme bort i hverandre, kollidere')
havne i trette eller slagsmål
; bli uenig
 | jf. gå klar
råke opp for
slippe opp for
; plutselig mangle
; gå tom for
 | jf. opp
  • rake op for hundemad
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 189 1903)
  • [vi] råket op for bensin
     (Aftenposten 1935/173/1/4)
ramme, treffe (især noe man sikter på)
SITATER
  • intransitivt
     
    Stuttleggen råkte der andre skjøt forbi
     (Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 122 1926)
  • en varm blodsprut hadde raaket ham under haken
     (Peter Egge Inde i Fjordene 81 1920)
  • jeg trasker nu efter og råker dig tilslut
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 101)
     | innhenter dig
  • bonden [kastet] en stein, og denne gangen råkte han Bøllog i pannen
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
  • overført
     
    brått hadde sjalusien igjen råket ham
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
  • jf.
     
    [plutselig] råker forhjulet på sykkelen mot noe og jeg stuper over sykkelstyret
     (Wenche-Britt Hagabakken Kjære Jonny Henriksen LBK 2008)
; gjette
SITAT
  • du kunde aldri ha råkt det bedre
     (P.Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe Samlede eventyr II 174)
støte på
; tilfeldigvis møte
SITATER
  • jeg raaker vel udyr
     (Gustav Peter Blom Fordum og nu 171 1849)
  • ellers raakte en altid skyldfolk og kjendinger
     (Olaf Benneche Rygnestadgutten 45 1911)
  • litt etter litt råkte [bukkene] semler og slog sig til
     (Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 33 1926)
  • på Fjøsanger jernbanestasjon … råkte han Fredrik Rieber-Mohn
     (Arnfinn Haga Skyggen LBK 2009)
UTTRYKK
råke sammen
møtes tilfeldig
; støte på hverandre
  • når en sjelden gang de råked sammen
     (Gabriel Finne To Damer 206 1891)
  • planeter som råker sammen i det digre tomrom
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren LBK 1985)
råke på
støte på
; tilfeldigvis møte
  • han raaket paa merket sit før de andre
     (Johan Bojer Samlede verker IV 75)
  • de var to, han og hun, som råkte på hinannen ved dette kjennet ifjor
     (Mikkjel Fønhus Beveren bygger ved Svartkjenn 5 1937)
  • for et års tid siden hadde de råkt på hverandre igjen
     (Eystein Hanssen Triangel LBK 2012)
råke inn i
støte på
; tilfeldigvis møte
  • hvis vi bare ikke hadde råket inn i den tufsen
     (Stig Sæterbakken Sauermugg 148 1999)
råke til å
mest dialektalt
 slumpe til å
  • så råkte de to til å møtes på tinget
     (Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 78 1926)
  • [hun] råket til å se de flate flyfotografiene
     (Hans Herbjørnsrud Vi vet så mye LBK 2001)
  • når man et øyeblikk råker til å se seg selv utenifra
     (Dag Solstad 16.07.41 LBK 2002)
råke ærend
mest dialektalt
 utføre, få gjort ærend
  • de hadde ærend til Ingval eller Jakob, som de måtte råke akkurat nå
     (Bjørn Rongen Driftekarens høst 96 1951)
4.1 
resiprokt
 
råkes
 tilfeldigvis treffes
SITATER
  • vi raakes igjen
     (Jonas Lie Gaa paa! 58 1882)
  • det traff sig jo fra og til, at de råktes om eftermiddagen med
     (Gabriel Scott De vergeløse 11 1938)
UTTRYKK
råke frem
komme frem
;
  • [de] hadde rodd paa spreng for at raake tidsnok fram
     (Johan Bojer Samlede verker IV 152)