Det Norske Akademis Ordbok

rågåing

rågåing 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
dannet til gå etter mønster av råkjøring
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 det at en fotgjenger ikke respekterer trafikkreglene
; rågjengeri
SITATER
  • hun burde hatt straff for rågåing
     (Lokalposten 1962/48/1/3)
  • hun [møter] norsk rettsvesen for første gang i sitt liv – tiltalt for rågåing
     (VG 1986/262/7/1)