Det Norske Akademis Ordbok

rådslå

rådslå 
verb
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk rātslān, rātslāgen, tysk ratschlagen, grunnbetydning 'avgrense, velge ut gruppe av rådgivere'; se også rådslagning
BETYDNING OG BRUK
1 
bibelspråk, foreldet
 drøfte med seg selv
; overveie
SITATER
  • hvorlænge skal jeg [salmisten] raadslaa i min sjæl
     (Sal 13,3, eldre oversettelse; 2011: hvor lenge skal jeg ha uro i sjelen og sorg i hjertet hele dagen?)
  • [han] raadslog med sig selv
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 6)
2 
drøfte
; diskutere
EKSEMPEL
  • rådslå med noen om noe
SITATER
  • filisterhøvdingene rådslo og ble enige om å sende ham bort
     (1 Krøn 12,19)
  • både soldater og førere rådslår om valget af den nye kejser
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 301 1873)
  • et ligeberettiget, raadslagende par
     (Alexander L. Kielland Fortuna 44 1884)
  • [de] rådslog, om de skulde kalle doktor til
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 397)
  • [brødrene] skulle tenne bålet sitt nede ved elva og rådslå om hva de kunne gjøre
     (Torill Thorstad Hauger Rødhudenes land LBK 1988)
  • på Reykholt satt Snorre og rådslo med broren Thordr og andre høvdinger
     (Thorvald Steen Den lille hesten LBK 2002)
2.1 
bibelspråk, foreldet
 overveie og ta bestemmelse (imot)
SITAT
  • de rådslår sammen imot mig [dvs. salmisten]; de lurer på å ta mitt liv
     (Sal 31,14; 2011: de samler seg mot meg)