rytle
verb
BØYNINGrytlet, rytlet, rytling 
preteritum
rytlet
perfektum partisipp
rytlet
verbalsubstantiv
rytling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ry`tlə]
ETYMOLOGI
fra tysk rütteln 'riste'; jf. svensk ryttla
BETYDNING OG BRUK
om fugl
holde seg stille i luften ved hjelp av raske vingeslag
SITAT
-
terner og hettemåker som rytler, flakser og speider etter noe etandes(Ringsaker Blad 07.07.2001/13)