ryte
verb
MODERAT BOKMÅLrøt, rytet, ryting 
preteritum
røt
perfektum partisipp
rytet
verbalsubstantiv
ryting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ry:`tə]
ETYMOLOGI
av norrønt hrjóta 'snorke; brumme'
BETYDNING OG BRUK
2
dialektalt
brumme
; knurre
; tute
SITATER
-
her «røt han som en bjørn i hiet»
-
rytende rone| jf. råne
-
[så] satte hun i et hvin; det skar, skingrede, røt og ræmjede
-
[spedbarnet] rytet og graat