ryt
substantiv
BØYNINGen; ryten, ryter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ryten
ubestemt form flertall
ryter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ry:t]
ETYMOLOGI
lydord
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
SITAT
-
det var fuld vaar … og baade bogfinken og ryten var kommet(Knut Hamsun Samlede romaner og fortællinger III 21)