ryss
substantiv
BØYNINGen; ryssen, rysser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ryssen
ubestemt form flertall
rysser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rys:]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse; muligens samme ord som svensk ryss 'russer', jf. svensk dialekt rysse 'russer, soldat, støyende person'; jf. også dansk dialekt røsling 'grønnskolling'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
ung gutt
; guttunge
| jf. vaskarryss
SITATER
-
frua og to rysser sat ogsaa oppi kølkørjen
-
den gangen var det kafédrift ved Moen og to glade «ryssa» som sprang bort … og kjøpte hver sin krone-is(Selbyggen 04.08.2023/12)