Det Norske Akademis Ordbok

ryddegutt

ryddegutt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
(ung) gutt som har til arbeid å rydde på en restaurant e.l.
 | jf. ryddepike
SITATER
  • valget falt på kelnerfaget. Jeg ble «ryddegutt» hos Tronseth på Bygdønes
     (Einar Rose Rose-boka 48 1941)
  • ryddegutten på restauranten
     (Dagbladet 1953/224/8/7)
  • når søkte du på en jobb som oppvasker eller ryddegutt på ei kaffistove?
     (Kjell Askildsen Hverdag 98 1976)
  • han hadde fått jobb som tjener og ryddegutt [på en båt]
     (Torbjørn Færøvik Buddhas barn LBK 2006)
2 
overført
 person som (med drastiske midler) skaper orden
 | jf. problemløser
SITATER
  • [fotballspilleren Jaiteh] er en ekstrem ryddegutt på midten, og nesten umulig å komme forbi en-mot-en
     (Sandefjords Blad 19.03.2012)
  • Olav Breivik … er kjent som en dyktig ryddegutt i norsk næringsliv. Nå vil han rydde opp i Hobøl kommune
     (Smaalenenes Avis 22.08.2015)