ry
substantiv
BØYNINGen; ryen, ryer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ryen
ubestemt form flertall
ryer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ry:]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
tørr fjellflate, fly,
dekket av mose, lav og lyng