Det Norske Akademis Ordbok

rutete

rutete 
adjektiv
BØYNINGrutete
UTTALE[ru:`tətə]Uttale-veiledning
VARIANTrutet
ETYMOLOGI
avledet av rute med suffikset -ete
BETYDNING OG BRUK
som er inndelt i ruter
; som har mønster av ruter
 | jf. sammensetninger som rødrutete, storrutete
EKSEMPEL
  • rutete skjorter, jakker, sjal
SITATER
  • vesten [var] af rudet hvergarn
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 246)
  • de stadig nye problemer og komplekser som opstår på det rutete brett
     (A-magasinet 27.01.1934/11)
     | om sjakk
  • jeg vrenger av meg den barnslige, rutete buksa og drar på meg den av dongery
     (Tove Nilsen G for Georg 207 1997)
  • moren var i rutete skjørt
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 87 1997)