rutener
substantiv
BØYNINGen; ruteneren, rutenere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ruteneren
ubestemt form flertall
rutenere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rute:´nər]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin rutheni (flertall) 'russere, østslavere';
jf. tysk Ruthene, fransk ruthène, engelsk ruthene; jf. også suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
lillerusser, ukrainer i østområdene som tidligere tilhørte
Østerrike-Ungarn
SITAT
-
polakker, ungarere, rutenere, kroater og mange andre folkeslag