rutebil
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden bortsett fra i visse sammensetninger
bil, buss til rutetransport av personer og gods (over
lengre strekninger, især i distrikter med spredt bebyggelse)
| jf. rutebilselskap, rutebilstasjon
SITATER
-
aktieindbydelse til den nye bilrute vil utgaa med det første. Formaalet er drift av rutebil fra Rena til Fæmund hotel(Adresseavisen 18.08.1911/4/1)
-
det går jo ustanselig tog og rutebiler fra Gulden
-
vi ventet på rutebilen, som først skulde gå åtte over halv(Gunnar Larsen To i Oslo 80)
-
pakken kan ventes med rutebilen imorgen
-
den første rutebilen i Norge med plass til to på høye, skinnbetrukne stoler [var en fire hestekrefters Benz Victoria Phaeton som gikk i rute fra Tretten til Ringebu fra 1896](Arbeiderbladet 10.10.1959/11)