rustibus
substantiv
BØYNINGen; rustibusen, rustibuser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rustibusen
ubestemt form flertall
rustibuser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ru´stibus]
ETYMOLOGI
fra svensk rustibus 'villbasse', til rusta 'støye, lage bråk' og buss 'kamerat'; særlig kjent gjennom tegneserien
«Rulle rustibus» av den svenske tegneserieskaperen Axel Bäckmann (1868–1941)
BETYDNING OG BRUK
muntlig
villbasse
; skøyerunge
; røverunge
SITAT
-
den 13 år gamle rustibussen, vi først traff(Tidens Tegn 1938/120/4/2)