rust
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; rusten / rusta, ruster 
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rusten / rusta
ubestemt form flertall
ruster
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rust]
ETYMOLOGI
av norrønt rust, brukt i stedsnavn
BETYDNING OG BRUK
mest dialektalt, også alminnelig i
stedsnavn
liten skog
; skogkledd åsrygg
; lite høydedrag
SITAT
-
nu skimtet Kristin mellem trærne glimt av bygden nord for rosten