rusk substantiv BØYNINGet; rusket genus nøytrum ubestemt artikkel et bestemt form entall rusket UTTALE[rusk] ETYMOLOGI trolig beslektet med ruse BETYDNING OG BRUK 1 surt vær med regn (eller snø) og vind ; ruskevær | jf. regnrusk SITATER en barktækt hytte gør både i rusk og i frost sin nytte (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 92) i rusk og slud og uveir (Jørgen Moe Samlede Skrifter I 320) i rusk og sneveir (Gabriel Scott Kilden 201 1918) oktober og november kom med slud og rusk (Sigrid Undset De kloge jomfruer 152 1918) 2 småregn | jf. regnrusk
