ruple
verb
BØYNINGruplet, ruplet, rupling 
preteritum
ruplet
perfektum partisipp
ruplet
verbalsubstantiv
rupling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ru`plə]
ETYMOLOGI
av norrønt rupla 'rive løs'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
rokke ved
; bringe i ulage
SITAT
-
de rupled saa meget av baade tænkemaate og gammel sed og skik