runse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; runsen, runser 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
runsen
ubestemt form flertall
runser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ru`nsə]
ETYMOLOGI
til runse (verb)
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
huske
SITATER
-
nå stod han [den lille sønnen] og dro i ronsen mens han ropte på meg av full hals(Karl Ove Knausgård Min kamp 6 74 2011)
-
apparater … som husker – eller ronser, som vi sa – rutsjebaner, klatrestativ og kasser med sand(Karl Ove Knausgård Om sommeren 231 2016)