Det Norske Akademis Ordbok

runeinnskrifter

13 treff

  • runeleser

    substantiv person som kan lese runeinnskrifter ...
  • interpunkt

    substantiv midtstilt punkt, prikk som skilletegn mellom ord, brukt i runeinnskrifter og etruskiske innskrifter ...
  • urnordisk

    substantiv fellesnordisk språk som de senere nordiske språkene nedstammer fra, og som er belagt i runeinnskrifter fra ca. 200–700 e.Kr. ...
  • runolog

    substantiv person som forsker på runer og runeinnskrifter jf. runologi ...
  • runologi

    substantiv vitenskapen om, studiet av runer ...
  • urnordisk

    adjektiv som gjelder eller hører til urnordisk ...
  • skinnbrev

    substantiv pergamentbrev ...
  • runeinnskrift

    substantiv innskrift med runer ...
  • ekserpt

    substantiv skriftlig resymé, utdrag, ekstrakt av bok, dokument e.l., ord og uttrykk som ekserperes ...
  • vestnordisk

    adjektiv som gjelder den vestlige delen av Norden, jf. nordisk, som gjelder vestnordisk (språk, dialekter talt i Norge, på Færøyene og på Island) til forskjell ...
  • alemannisk

    adjektiv som gjelder Alemannia eller alemannere ...
  • leiesoldat

    substantiv innleid, vervet soldat (tidligere mest i leiehær) ...
  • avdekke

    verb dekke av, ta dekket av, bringe for dagen, dekke helt ...

Viser treff 1 til 13 av 13 totalt