Det Norske Akademis Ordbok

ruminasjon

ruminasjon 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; ruminasjonen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ruminasjonen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ruminaʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin ruminatio (genitiv ruminationis) 'drøvtygging'; jf. ruminere
BETYDNING OG BRUK
1 
især medisiin
 (nervøst betinget) spiseforstyrrelse i form av oppgulping av mat og ny (tygging og) svelging
; ruminering
SITAT
  • det [finnes] to mer sjeldne varianter av forstyrret spiseadferd. Pica er en mangelsykdom blant barn … Ruminasjon er … et fenomen blant småbarn, og innebærer at de gulper opp igjen det de nettopp har spist
     (Aftenposten 21.09.1985/9)
2 
overført, sjelden
 sykelig grubling
SITAT
  • tanker som går i ring (ruminasjon) er et av symptomene på schizofreni
     (abcnyheter.no 14.05.2018)