rumener
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; rumeneren, rumenere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rumeneren
ubestemt form flertall
rumenere
UTTALE[rume:´nər]
ETYMOLOGI
via tysk Rumäne, fra rumensk rumân, român, av latin Romanus 'romersk'
BETYDNING OG BRUK
person fra Romania
; innbygger av Romania
SITATER
-
en sortsmusket rumænier(Knut Hamsun Samlede romaner og fortællinger IV 216)
-
rumenerne har tillit til at kampen mot korrupsjon går fremover(Aftenposten 02.11.2014/2)