Det Norske Akademis Ordbok

rullator

rullator 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; rullatoren, rullatorer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rullatoren
ubestemt form flertall
rullatorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rula:´tor]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig fra svensk rullator, rollator; betegnelse for innretning oppfunnet i 1978 av svenske Aina Wifalk (1928–1983); av rulla (verb) 'rulle' og -ator
BETYDNING OG BRUK
innretning med håndtak i hoftehøyde og fire (eller tre) hjul, brukt av personer som har vanskelig for å gå
 | jf. gåstol, prekestol
SITATER
  • hun er avhengig av «prekestolen» når hun skal bevege seg gjennom korridorene [på sykehuset]. – Det neste blir en såkalt rullator og deretter stokk, sier hun og er optimistisk
     (Arbeiderbladet 30.01.1990/11)
  • gamle kjerringer med rullator
     (Anne B. Ragde Dr. Zellwegers gave LBK 2002)
  • det er mange gamlinger her som stabber rundt med rullator
     (Marte Spurkland Pappas runer 249 2019)