rullator
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; rullatoren, rullatorer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rullatoren
ubestemt form flertall
rullatorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rula:´tor]
ETYMOLOGI
trolig fra svensk rullator, rollator; betegnelse for innretning oppfunnet
i 1978 av svenske Aina Wifalk (1928–1983); av rulla (verb) 'rulle' og -ator
BETYDNING OG BRUK
innretning med håndtak i hoftehøyde og fire (eller tre)
hjul, brukt av personer som har vanskelig for å gå
SITATER
-
hun er avhengig av «prekestolen» når hun skal bevege seg gjennom korridorene [på sykehuset]. – Det neste blir en såkalt rullator og deretter stokk, sier hun og er optimistisk(Arbeiderbladet 30.01.1990/11)
-
gamle kjerringer med rullator(Anne B. Ragde Dr. Zellwegers gave LBK 2002)
-
det er mange gamlinger her som stabber rundt med rullator(Marte Spurkland Pappas runer 249 2019)