rugde
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; rugden, rugder 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rugden
ubestemt form flertall
rugder
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ru`gdə]
ETYMOLOGI
trolig av norrønt *hrugða, trolig beslektet med dialektalt rugla, rygla 'ralle, harke, kremte' og islandsk hrygla 'ralle', et lydord som gjengir fuglens hese lyd; trolig
en avledning med samme suffiks som i norrønt igða 'løvmeis'
BETYDNING OG BRUK
zoologi
gulbrun og gråspraglete fugl i snipefamilien med korte
ben og langt nebb
| vitenskapelig navn Scolopax rusticola
SITAT
-
en rugde … spækkes med trøfler og lægges i champagne etpar timers tid| oppskrift på «caille à la Talleyrand»