rubato
substantiv
MODERAT BOKMÅLen / et; rubatoen / rubatoet, rubatoer 
genus
maskulinum / nøytrum
ubestemt artikkel
en / et
bestemt form entall
rubatoen / rubatoet
ubestemt form flertall
rubatoer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ruba:´to]
ETYMOLOGI
substantivering av rubato (adverb)
BETYDNING OG BRUK
musikk
fri behandling av tempoet (i uttrykkets tjeneste)
; rubatospill
SITATER
-
fraseringen blev ikke skjemmet ved rubatoer eller umotiverte klangeffekter(Morgenbladet 1931/398/7/5)
-
[det] ideelle rubato gir en plastisk følelse av å være i likevekt tross frihet