rubank
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; rubanken, rubanker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rubanken
ubestemt form flertall
rubanker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ru:´baŋk]
ETYMOLOGI
fra nedertysk rubank, grunnbetydning 'høvel til fjerning av rue ujevnheter', av ru 'ru' og bank 'benk'
BETYDNING OG BRUK
snekkerfag
lang sletthøvel
| jf. langhøvel
SITAT
-
det varte og rakk før han motvillig tok rubanken og ga seg til å høvle igjen