Det Norske Akademis Ordbok

rouleau

rouleau 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; rouleauen, rouleauer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rouleauen
ubestemt form flertall
rouleauer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rulå:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk rouleau 'rull', avledet av rouler 'rulle'; jf. rull og rulle
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 rull
SITAT
  • opsatsen [på scenen] var fire fløidøre, ved hver stod en rouleau med paaskrift 100 ducater
     (Conradine Dunker Gamle Dage 176 1871)
     | (imitert) pengerull; jf. oppsats
2 
påsydd stoffkant, formet som en (tynn) rull, brukt på klesplagg, putetrekk e.l.
SITATER
  • fronten [på jakken] lukkes med 2 knapper og pyntes med 2 rouleauer
     (VG 28.02.1961/8)
  • og hun med kappe med rosa silkebånd, … og lang nattkjole med rulåer og små slufser
     (Lillemor von Hanno Dumme menner og troll til kjerringer 20 1937)