roué
substantiv
BØYNINGen; roueen, roueer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
roueen
ubestemt form flertall
roueer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[roe:´]
ETYMOLOGI
fra fransk roué, substantivert perfektum partisipp av rouer 'radbrekke'
BETYDNING OG BRUK
foreldet
mann fra høyere sosiale lag som fører et utsvevende liv
SITATER
-
en literær roué(Dagbladet 1894/108/2/6 Nils Kjær)
-
han [var] nærmest … en roué, som ikke gjorde annet enn å more sig i det glade Paris